Siste Klipp

Det finnes massevis av gode eksempler på bruk av trådløs kommunikasjon, men jeg tenkte jeg skulle ta et eksempel som jeg vet dere har kjennskap til, nemlig mobiltelefonen. Og mobiltelefonen, den kan jo sende og motta samtidig, og den bruker én bølgelengde til å sende og en annen til å motta. Så når vi snakker i mobiltelefon, så bruker vi altså to bølgelengder. Vi må være i dekningsområdet til en basestasjon, så vi kan ikke snakke i mobiltelefon hvor som helst, vi må være i nærheten av en basestasjon, og det vet dere jo. Det er jo sånne små barer for å fortelle oss hvor god dekning vi har, og jo nærmere basestasjonen telefonen er, jo mindre energi bruker den på å sende. Så energien i bølgene som mobiltelefonen sender ut, den er avhengig av hvor nært basestasjonen er. Hvis basestasjonen er i nabohuset, så bruker jeg lite energi, men hvis basestasjonen er på et fjell flere kilometer unna, så bruker jeg mye energi.

Vi kan jo se litt på hvordan det her fungerer. Vi tenker oss at jeg har en mobiltelefon, og for at den mobiltelefonen skal fungere, så må jeg være i et dekningsområdet til en basestasjon. Basestasjonen igjen, den må være knyttet til en sentral, og sentralen den er igjen knyttet til massevis av basestasjoner rundt omkring. Eh, så mobiltelefonen min sender til den nærmeste basestasjonen, og basestasjonen sender til sentralen. At Kia sin mobiltelefon, den har jeg kontroll på. Eh, hvis jeg går ut av dekningsområdet til den basestasjonen her, da går jeg videre til den her basestasjonen, så vil det sende signal til sentralen om at jeg nå har svak dekning fra den basestasjonen og sterkere fra den, så nå befinner jeg meg i dekningsområdet for den basestasjonen.

Sentralen passer også på, eh, at den bølgelengden som jeg sender og mottar på, hvis jeg skulle begynne å ringe, at den er ledig. Hvis jeg bestemmer meg for at jeg vil ringe noen, for eksempel her, mobiltelefon 2, så sender jeg et signal fra min mobiltelefon til basestasjonen. Basestasjonen sender videre til sentralen. Sentralen sier at i det området her, så er det en ledig bølgelengde å sende på, og det er en ledig bølgelengde å motta på. Så da har jeg fått tildelt bølgelengden som jeg kan prate med. Sentralen vet også hvor den mobiltelefonen her befinner seg, så den sender beskjeden min videre til nærmeste basestasjonen for den mobiltelefonen, og så opprettes det en kommunikasjon, sånn at jeg kan prate med den andre mobiltelefonen.

Det er kanskje noen utfordringer som dere ser her, og den første er kanskje: er det nok bølgelengder da? Det foregår jo millioner av telefonsamtaler hele tiden. Og hvis alle telefonsamtalene trenger en bølgelengde å sende på og en å motta på, hvordan sikrer vi at det er ledige bølgelengder? Og det er jobben til sentralen. Eh, for sentralen den vet hvem som snakker på hvilken bølgelengde, hvem som mottar på hvilken bølgelengde. Men det at jeg sitter i Nord-Norge og sender og mottar på en bølgelengde, gjør det helt uproblematisk om noen andre sitter i Trøndelag og sender og mottar på akkurat samme bølgelengden, for de to basestasjonene har ikke noe overlappende område, så dermed så blir ikke de to telefonsamtalene i konflikt med hverandre. Så sentralen passer altså på at jeg får de bølgelengdene jeg trenger, og at de samme bølgelengdene kan brukes igjen mange steder, så lenge de er geografisk langt nok unna meg til at det ikke blir konflikt mellom de to samtalene.

Et annet problem, det er jo at jeg vil jo helst at ingen skal lytte på min telefonsamtale. Men hvis jeg snakker på en bølgelengde og lytter på en annen bølgelengde, hvem som hindrer noen i å finne ut hva slags bølgelengde jeg snakker og lytter på, og rett og slett bare lytte? Eh, og det har vist seg, og det har dere sikkert lest om i media, at det er faktisk ikke så kjempevanskelig å avlytte en sånn her helt vanlig mobiltelefonsamtale. Hvis jeg vil være sikker på at ingen skal høre det jeg sier eller hører på, så trenger jeg å kryptere telefonsamtalen, og det kan gjøres på mange forskjellige måter. En metode som jeg tenkte jeg skulle forklare for dere, det er noe som kalles frekvenshopping, og det brukes blant annet i forsvaret, som har brukt det for å kryptere sine radiokommunikasjoner. Frekvenshopping, det handler om at samtalen bytter frekvens, eller da bytter bølgelengde hyppig, så hele tiden bytte bølgelengde, og den bytter til et innenfor et sånt på en måte tilfeldig system som både sender og mottaker vet om på forhånd. Så det er bare sender og mottaker som vet om det her systemet for byttingen, og så bytter man hele tiden, sånn at hvis noen klarer å avlytte en frekvens, så får de kanskje med seg ett og et halvt sekund av samtalen, før samtalen har hoppet videre til en ny frekvens, og dermed så vil man ikke klare å få med seg informasjonen, selv om man klarer å lytte til en liten del av samtalen.

Et annet spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med mobiltelefoner, er: er stråling fra mobilnettet farlig? Det spør man jo ofte om når det bygges nye basestasjoner tett på der folk bor. Og det korte svaret her, det er nei. Eh, strålingen som mobilnettet går på, den har samme bølgelengde som strålingen i mikrobølgeovnen. Og så vil kanskje noen tenke at ja, men hallo, vi putter jo ikke levende ting inn i mikrobølgeovnen, det er jo kjempefarlig! Eh, hvordan kan vi se sne stråling med samme bølgelengde som mikrobølgeovnen bare midt ut blant folk i byen? Og forskjellen, det ligger på energinivå. Eh, energien i bølgene i en mikrobølgeovn er veldig, veldig mye høyere enn energien i bølgene i mobilnettet. Så hvis man skulle prøve å se for seg forskjellen, så kan du tenke deg at du ror ut i en liten båt, eh, og så har du bølger med en viss bølgelengde, men det er bare så vidt båten du vil de her bølgene, for amplituden til bølgene, altså hvor høy bølgen er, er så liten, det har ikke noe å si. Du kan tenke deg at du så ror ut på havet en dag hvor bølgene er like lange, altså har samme bølgelengde, men hvor amplituden er mye større. Nå er det vill storm ute på der, og det er klart at å bli truffet av en kjempehøy bølge, det det er farlig når du sitter i en liten båt, selv om den kjempehøye bølgen, det har samme bølgelengde som en helt ufarlig liten krusning som du var ute i båten i i går. Så det er altså forskjellen på mobilnettet og mikrobølgeovnen. Det er hvor mye energi som går i bølgen. Så mobilnettet sender ut bølger med svært lav energi, og den her energien avtar også med avstand, sånn at når du er et stykke unna den her mobilmasten, så er det meste av energien, den er rett og slett spredd ut. Hvis du skal snakke om om strålekilde eller fare for stråling, så er det jo det at du holder mobiltelefonen inn til øret, men også det er innenfor grenseverdiene av hva man anser som farlig. Så i korte trekk, strålingen fra mobiltelefonen er ikke farlig.

Så da kan vi jo oppsummere den trådløse kommunikasjonen i, eh, mobiltelefoner. Den bruker altså én bølgelengde til å sende og en annen en til å motta. Vi må være i dekningsområdet til en basestasjon, og jo nærmere basestasjonen telefonen er, jo mindre energi bruker den på å sende. Så hvis jeg er nært en basestasjon, så vil altså strålingen fra den mobiltelefonen som jeg holder inn til øret være mindre enn dersom jeg er i et område med dårlig dekning og mobiltelefonen må sende sterkere bølger for å klare å holde kommunikasjonen. Sentralen passer på at alle i et område snakker på forskjellige frekvenser, men at de her frekvensene da kan brukes på nytt i andre områder, og energien i bølgene er så lav at den ikke er å betrakte som farlig. Så det var mobiltelefonen i korte trekk.