Siste Klipp

Okay, her er et sammendrag av videoen, skrevet for deg:

Permafrost, som er frossen bakke i nord, tiner på grunn av klimaendringer. Dette fører til at gamle mikrober våkner og spiser karbon, og slipper ut gasser som CO2 og metan. Metan er spesielt ille, fordi det fanger varme mye raskere enn CO2. Jo mer permafrost som tiner, jo verre blir klimaendringene, så vi må gjøre noe med utslippene våre for å bremse prosessen.

[Forteller] På den nordlige halvkule er nesten en fjerdedel av landjorden dekket av et islagt område kalt permafrost. Den strekker seg fra overflaten og tusenvis av meter nedover, og jorda inneholder milliarder av tonn med karbonrike plante- og dyrerester som er suspendert i en konstant frossen tilstand. Men nå, med oppvarmingen av Arktis to til tre ganger raskere på grunn av menneskelig aktivitet enn resten av kloden, har denne permafrosten begynt å smelte. Og det er alarmerende, siden den inneholder dobbelt så mye karbon som det er i atmosfæren i dag, og tre ganger mer enn alle verdens skoger til sammen. Når den smelter, våkner mikroskopiske dyr kalt mikrober som har vært frosset i titusenvis av år, og de spiser på de nylig smeltede karbonrestene, og slipper ut farlige klimagasser. [Tanentzap] Hvis vi tar alle mikrobene i verden, vil vi innse at de veier kanskje 50 ganger mer enn alle dyrene i verden. Nå må disse mikrobene spise, og det de spiser er rester av døde planter og dyr. Og som et biprodukt av maten de spiser, produserer de karbondioksid og metan. [Forteller] For å forstå hvordan varmere temperaturer akselererer mikrobielle aktiviteter, trenger du ikke lete lenger enn til ditt eget kjøkken. [Natali] Det er som å ha en kylling i dypfryseren. Du tar ut kyllingen, lar den ligge på benken og den begynner å tine, og så drar du bort i helgen, og du glemmer kyllingen på benken. Når du kommer tilbake, stinker huset fordi kyllingen har begynt å dekomponere. Det er det som skjer med karbonet som er i permafrosten. Det er drivstoff for mikrober. Når de bryter den ned og bruker den som drivstoff, frigjør de klimagasser – karbondioksid og metan – til atmosfæren. [Forteller] Drevet av utslipp fra fossilt brensel, øker temperaturen i Arktis, og disse mikrobene forsterker oppvarmingen ved at permafrosten smelter og slipper ut mer karbondioksid og metan i atmosfæren, noe som varmer klimaet enda mer, i en selvforsterkende syklus. Hvilke av disse klimagassene som frigjøres, avhenger av miljøet der mikrobene fordøyer karbonet. I oksygenrike forhold, som jord og innsjøoverflater, produserer mikrobene karbondioksid som et biprodukt. Men i miljøer der det er mangel på oksygen, som myrer og gjørmete dyp i innsjøer, produserer de metan, som er nesten 30 ganger kraftigere til å fange varme enn karbondioksid. Forskere spår at virkningen av metan og CO2 som slippes ut i atmosfæren fra smeltingen av permafrost, vil være sjokkerende. [Natali] Mengden karbon som kan frigjøres fra smeltingen av permafrost innen slutten av århundret, er anslått å være opptil 150 milliarder tonn karbon. For å sette det i perspektiv, er USA for tiden den nest største utslippsnasjonen av klimagasser i verden. Hvis vi tar USAs nåværende utslipp og legger dem sammen frem til år 2100, tilsvarer det mengden karbon som kan frigjøres fra smeltingen av permafrosten. [Forteller] I fjor sommer, mens hun jobbet på sitt vanlige sted i Alaska, var Natali vitne til en ekstraordinær akselerasjon av smeltingen av permafrosten. [Natali] Først av alt var det veldig, veldig varmt, det var 32 grader Celsius på tundraen. Det var steder hvor vi gikk, hvor foten min sank ned i bakken fordi det ikke var mer jordstruktur, fordi permafrosten smeltet. Jeg har aldri sett endringene skje så raskt, fra ett år til det neste. [Forteller] For å forstå hvordan denne smeltingen vil påvirke det globale klimaet, samler Natali og teamet hennes permafrostkjerner fra forskjellige steder i Arktis. I laboratoriet analyserer hun innholdet og sammensetningen av karbonet for å fastslå hvor mye gass som vil frigjøres når permafrosten smelter. [Natali] Disse kjernene ble tatt fra steder som er virkelig organisk rike, dype jordarter, torv, og du kan se det når du ser på denne kjernen, fordi den er veldig mørk brun, og den mørkebrune fargen betyr at den inneholder mye karbon. [Forteller] Smeltingen av permafrosten påvirker ikke bare klimaet gjennom frigjøring av klimagasser, men kan også endre hele landskapet, slik Natali har sett i Duvanny Yar, Russland. [Natali] Jeg hadde aldri sett smelting av permafrost og jordskred i den størrelsen. Jeg husker at jeg kjørte dit med båt, og det var som, wow, denne store klippen, veldig, veldig mange etasjer høy. Du ser disse veldig vakre røttene som har vært frosset i 40 000 år. Når de smelter, vil de dekomponere i løpet av et år. [Forteller] Og noe annet har en dramatisk effekt på landskapet i Sibir: hull som kratere som antas å være et resultat av opphopning av metan under et tykt islag. Når isen smelter, gir trykket etter, og forårsaker en eksplosjon. Ett eller to år senere danner kraterne innsjøer som frigjør metan i atmosfæren som tidligere var begravet. Noen ganger slipper innsjøer som dannes av endringene i landskapet ut så mye metan at du kan tenne dem på. Etter hvert som permafrosten smelter og Arktis varmes opp raskere enn resten av planeten, blandes det teppet av oppvarming i atmosfæren, omringer kloden og forårsaker alle slags globale katastrofer: avlingssvikt i Midtøsten, tørke og flom i Afrika, rekordvarmebølger i India. Og på den nordlige halvkule, hjemmet til de fleste av verdens innsjøer, påvirker oppvarmingen lignende smelting av permafrost, noe som gir nye matkilder til mikrober som lever der. Plantearter fra sør i denne regionen migrerer nordover, og starter en annen reaksjonssyklus. [Tanentzap] Tradisjonelt ville barnåler som mikrobene ville fordøye ha gitt dem et begrenset utvalg. Men nå, med løvtrær som lønn og eik, gir du mikrobene et større utvalg av organisk materiale og karbon å fordøye. [Forteller] Flere matvalg betyr økt mikrobiell aktivitet, som i bunnen av gjørmete innsjøer med oksygenmangel fører til produksjon av metan, et varmere klima og mer grøntområder i innsjøene i en stadig forsterkende syklus. Og det geografiske området der denne dynamikken foregår, utvides. [Tanentzap] Denne forskyvningen mot nord skjer ikke bare i den nordlige breddegraden der de fleste av verdens innsjøer ligger, men også andre steder, som New England, som Great Lake-området. [Forteller] Løvtrær er ikke de eneste artene som tiltrekkes av det varmere klimaet. [Tanentzap] En annen stor endring vi ser skje rundt innsjøene, er at siv flytter nordover til innsjøer der de ikke pleide å vokse. Og når vi sammenligner effekten av siv kontra furu og eik og lønnetrær på mengden metan som frigjøres fra innsjøsedimentene, fant vi at det var minst 400 ganger mer metanproduksjon når vi tilsatte sivrester enn noen andre trerester. [Forteller] Prøver viser at siv vil dobles rundt innsjøene i løpet av de neste 50 årene. Og ettersom mer siv betyr mer metan, forventes metanproduksjonen å øke med opptil 70 % i alle de nordlige innsjøene. [Tanentzap] Fra et globalt klimaperspektiv er dette noe vi virkelig bør bekymre oss for, og vi må tenke på hvordan vi kan dempe og eliminere det. [Forteller] Og problemet vil bare bli verre etter hvert som produksjonen av klimagasser fra mikrober øker. I dag har vi en løsning: Vi kan fortsette som vanlig og la reaksjonssyklusen løpe løpsk, eller vi kan velge en annen måte å leve på. Vi kan implementere politikker som støtter en bærekraftig fremtid, vi kan begrense bruken av fossilt brensel og gjenforedle jorden. Dette vil bremse og til slutt reversere reaksjonssyklusen for å helbrede planeten. For permafrost, jo mindre oppvarming vi skaper, jo mindre karbondioksid og metan vil frigjøres i atmosfæren, temperaturen vil synke mer, og mer permafrost vil forbli frossen. [Natali] Når karbonet er sluppet ut fra permafrosten, vil det ta veldig lang tid før det bygges opp igjen. Det er noen steder hvor de fysiske effektene av smeltingen av permafrosten kan være permanente. Men i andre tilfeller, når du har smelting av permafrost, kan du ha gjenfrysing av permafrosten. [Forteller] Siden klimagasser blandes i hele den globale atmosfæren, vil handlinger hvor som helst i verden redusere smeltingen av permafrosten, og reduksjon av smeltingen av permafrosten vil redusere oppvarmingen hvor som helst i verden. [Natali] Ved å kommunisere til våre politikere at dette er viktig for oss, at dette påvirker hver og en av oss, at dette er viktig for menneskelig velvære, er den viktigste handlingen hver enkelt av oss kan ta. [Duffy] For å håndtere klimaendringene vellykket kreves et enestående nivå av sosialt samarbeid, samarbeid mellom nasjoner, samarbeid innenfor nasjoner, i mange sektorer. Og det kan skje; det krever lederskap. Ideelt sett illustrerer det vitenskapen kan gjøre for oss i denne saken en annen mulig fremtid.